Hva er Oppaskoffen?

Du skriver, og du gjør det alene. Sånn skal det være. Helt alene, kanskje med musikk, favorittstol, kanskje du er av typen som tar en øl, en kaffe. Det er ikke noe man snakker så høyt om. Det er ikke noe du tar opp i lunsjen, som andre hobbyer. Og for å være ærlig: Ingen vil høre om novellen du skrev i helga. Du er heller ikke så veldig interessert i å snakke om det. Det er helt greit sånn.

Men kanskje, på en eller annen måte, er det smart å komme opp av skuffen. Selv i en liten by som Ålesund, der poesien kun lever på biblioteket, der forlagsturnéene ofte svinger utenom, der et fåtall myser med misunnelse mot Molde under Bjørnsonfestivalen, men langt de fleste ler av Molde, haha, litteraturfestival, for et snobberi, for en bortkastet mulighet til å gjøre handel, omsette ting, sparke fotball.

Kanskje er det nettopp her du burde komme opp av skuffen, møte noen andre som gjør det samme, kanskje bare for å blåse og si for en gjeng og gå tilbake til skrivebordet. Eller kanskje det kommer noe vettugt ut av møtet med andre som ikke har oppmenn, støtteordninger, tilretteleggere, lunsjsamtaler, medspillere, bare seg selv å stole på, og som gjør det fordi de liker det, fordi de vil bli berømte, fordi det er jobben deres, eller fordi de er som deg: De synes det gir mening.

Oppaskoffen er et forsøk. Oppaskoffen er en erkjennelse av at det ikke nytter å klage på at alt skjer i Bergen og Oslo, at Ålesund mangler en litterær stemme, når man ikke gjør noe med det sjøl. Oppaskoffen er å oute seg sjøl som en som skriver for egen glede og forgodtbefinnende. Oppaskoffen kan dø ut umiddelbart, eller bli noe helt annet. Oppaskoffen er uten terskel, vi finner formen og innholdet sammen.

Vi møtes første gang kl. 20.00 på Ta Det Piano i Ålesund, torsdag 24. september, oppe i andreetasje der, i et eget rom. Hadde vært hyggelig å hilse på deg.

(Og slapp av: Jeg kjenner ingen av dere, jeg heller.)

- Bjørn